Antall lesere har falt dramatisk fra hele 22 til skarve 7. Jeg har derfor besluttet å gjøre bloggen mer leservennlig. Det medfører en del endringer, bl.a. innholdsmessig. Kranglefanter vil sikkert spørre seg (og meg, i en nedlatende tone), om hva annet man kan endre i en blogg, enn innholdet. Men dette er tiden for handling, ikke kverulering.
Her er den viktigste endringen: Alt innhold vil fra nå av være mer leservennlig. Altså vennligere mot leseren. Nei, ikke nettleseren, kortleseren eller kongoleseren, men leseren av denne bloggen. Dette innebærer langt mindre uvennlighet overfor leseren enn tidligere. Bloggen har riktignok aldri vært VELDIG uvennlig overfor leseren, men vil nå bli enda mindre, sågar LANGT mindre uvennlig.
Jeg vil ta lærdom av selveste blogg-kronprinsessen, altså hun med Norges mest leste blogg. Ingen navn nevnt, men det er IKKE Hildegunn. Sistnevnte er Norges ubestridte bloggdronning og riks-sjarmtroll. Blogg-kronprinsessen har vært en særdeles fruktbar dame, både mht. antall bloggposter og et forrykende økende antall blogg-avkom. I dag kan man knapt se på en laptop uten å ramle ned i en blogg av Camilla, Charlena, Clarissa, Cenila, Closetta eller Clamidia. Og alle henter sin skaperkraft hos blogg-kronprinsessen. Emnene er hovedsakelig "Shopping", "Paaartyyyy!", "Dagens Outfit", "Sminke", "Neglene mine" og "Faens drittfyr azz!". Interessante og svært viktige temaer som blir behandlet, kommentert og debattert av likesinnede.
Så fra nå av, kjære leser, vil disse emnene få den oppmerksomhet de utvilsomt fortjener. Jeg har et ambisiøst mål om at denne bloggen skal opp fra 400000. plass til 395000. plass på Bloggurat. Ønsk meg lykke til!
Vennlig hilsen R.S.
mandag 28. september 2009
onsdag 16. september 2009
Kjell Øyvindhz - en bauta innen norsk samtidsmusikk!
De fleste vil antagelig definere musikalsk kvalitet ut fra eget ståsted, eller populært kalt "smak og behag". Noen liker opera, men hater operetter, kantater og oratorier. Andre elsker polka, men blir bare forbanna av wienervalser. Vel, det siste kan være forståelig nok, ut fra nedenstående (dessverre svært vanlige) eksempel på ordveksling fra en hvilken som helst dansefest på bøgda:
"Hei, kan dere være så snille å spille en vals?"
"Seff, gammern. Wiener eller grill?"
"Eh... Wiener..?"
"Det har vi ikke"
"N-neivel. Det derre andre, da..?"
"Beklager, vi har stengt".
(..og bandet dundrer i vei med en bråkete discolåt, akkompagnert av rå, skadefro latter. Det er her jeg tar meg i å undres på om det egentlig finnes noe lavmål mht. folkeskikk).
Men tilbake til temaet: Musikalsk kvalitet er altså ofte svært vanskelig å definere objektivt. Riktignok finnes det muligheter: En metode jeg ofte benytter meg av, er å ringe Komponistforeningen og synge musikkstykket jeg vil ha vurdert for sentralborddamen. Da får jeg et raskt og meget presist svar innen få takter er unnagjort. Opplysningen 1881 har faktisk også en tilsvarende tjeneste (og de er langt høfligere). Men dette blir fort dyrt. Ønsker man å få vite om Beethovens niende er bra eller dårlig, snakker vi om timer i telefonen.
Nå er det under utvikling en nett-tjeneste hvor man kan sende inn sin favorittmusikk som mp3-filer og få en maskinell og objektiv vurdering om musikken holder god kvalitet. Det blir sannsynligvis en betaltjeneste, men da får man til gjengjeld utfyllende og begrunnede svar, som "Dritbra!", "Gjesp", ":(((", "Rævva", "Takk for Deres interesse. Kjøp Pro-versjonen for å få vår vurdering. Kun NOK1000/mnd.!", "Drekki, ell?" o.l. Denne tjenesten hilser jeg velkommen!
Men så var det det sensasjonelle unntaket, da: KJELL ØYVINDHZ, "BANDET FOR FOLK FLEST!"
Endelig har fagfolk og vanlige lyttere fra alle mulige ståsteder kunnet enes om ETT band som står for Kvalitet! Mengder av fanbrev velter inn fra nær og fjern, til nær sagt flere av døgnets tider. Noen eksempler:
"Hei, Kjell. Jeg har blitt ertet i årevis fordi jeg holder med Frp. Alle var slemme, og Lars var slemmest. Hele livet var bare trist, helt til jeg hørte "Låt mej stanna kvar innom dej" på Daftø Camping i sommer. Nå smiler verden, og Lars har blitt snill. Tusen takk!
- Josef Ølgelig
"eid azz!!! dere er super flinke, kjell er drit kjekk å har drit drage på alle bra damer, kul eid drit fet lyd i bass tromene, hvor mye skule jeg få for og skrive dette sa du?".
- ikke i familie me kjel
Ikke bare fans, men de største kapasiteter innen norsk musikkliv lar begeistringen få fritt utløp. Jazzlegenden Arne Olsen skrev i sin blogg tidligere i år: "Jeg har hørt både Steve Jensens, Kent Gjermunds og Knut-Roger Jonatan Påls, og har sett bilder av Operaen på internett, men dette....!". Eller, som en gråtende kulturminister uttrykte det under overrekkelsen av prisen for "Århundrets mirakel i hele universet og vel så det" ved årets Spellemannpris: "Herrejesus!".
Og her, jeg gjentar her, kan du selv lytte til Kjell Øyvindhz' formidable kunst. Bandet fosser fram på MySpace, og har nesten like mange lyttere der som jeg har lesere på denne bloggen. Hold godt rundt noen eller noe du er glad i ("Ei hand å holde'n i", som Jørn Hoel sang), og sørg for å ha nok papirlommetørklær tilgjengelig.
Lykke til!
"Hei, kan dere være så snille å spille en vals?"
"Seff, gammern. Wiener eller grill?"
"Eh... Wiener..?"
"Det har vi ikke"
"N-neivel. Det derre andre, da..?"
"Beklager, vi har stengt".
(..og bandet dundrer i vei med en bråkete discolåt, akkompagnert av rå, skadefro latter. Det er her jeg tar meg i å undres på om det egentlig finnes noe lavmål mht. folkeskikk).
Men tilbake til temaet: Musikalsk kvalitet er altså ofte svært vanskelig å definere objektivt. Riktignok finnes det muligheter: En metode jeg ofte benytter meg av, er å ringe Komponistforeningen og synge musikkstykket jeg vil ha vurdert for sentralborddamen. Da får jeg et raskt og meget presist svar innen få takter er unnagjort. Opplysningen 1881 har faktisk også en tilsvarende tjeneste (og de er langt høfligere). Men dette blir fort dyrt. Ønsker man å få vite om Beethovens niende er bra eller dårlig, snakker vi om timer i telefonen.
Nå er det under utvikling en nett-tjeneste hvor man kan sende inn sin favorittmusikk som mp3-filer og få en maskinell og objektiv vurdering om musikken holder god kvalitet. Det blir sannsynligvis en betaltjeneste, men da får man til gjengjeld utfyllende og begrunnede svar, som "Dritbra!", "Gjesp", ":(((", "Rævva", "Takk for Deres interesse. Kjøp Pro-versjonen for å få vår vurdering. Kun NOK1000/mnd.!", "Drekki, ell?" o.l. Denne tjenesten hilser jeg velkommen!
Men så var det det sensasjonelle unntaket, da: KJELL ØYVINDHZ, "BANDET FOR FOLK FLEST!"
Endelig har fagfolk og vanlige lyttere fra alle mulige ståsteder kunnet enes om ETT band som står for Kvalitet! Mengder av fanbrev velter inn fra nær og fjern, til nær sagt flere av døgnets tider. Noen eksempler:
"Hei, Kjell. Jeg har blitt ertet i årevis fordi jeg holder med Frp. Alle var slemme, og Lars var slemmest. Hele livet var bare trist, helt til jeg hørte "Låt mej stanna kvar innom dej" på Daftø Camping i sommer. Nå smiler verden, og Lars har blitt snill. Tusen takk!
- Josef Ølgelig
"eid azz!!! dere er super flinke, kjell er drit kjekk å har drit drage på alle bra damer, kul eid drit fet lyd i bass tromene, hvor mye skule jeg få for og skrive dette sa du?".
- ikke i familie me kjel
Ikke bare fans, men de største kapasiteter innen norsk musikkliv lar begeistringen få fritt utløp. Jazzlegenden Arne Olsen skrev i sin blogg tidligere i år: "Jeg har hørt både Steve Jensens, Kent Gjermunds og Knut-Roger Jonatan Påls, og har sett bilder av Operaen på internett, men dette....!". Eller, som en gråtende kulturminister uttrykte det under overrekkelsen av prisen for "Århundrets mirakel i hele universet og vel så det" ved årets Spellemannpris: "Herrejesus!".Og her, jeg gjentar her, kan du selv lytte til Kjell Øyvindhz' formidable kunst. Bandet fosser fram på MySpace, og har nesten like mange lyttere der som jeg har lesere på denne bloggen. Hold godt rundt noen eller noe du er glad i ("Ei hand å holde'n i", som Jørn Hoel sang), og sørg for å ha nok papirlommetørklær tilgjengelig.
Lykke til!
onsdag 26. august 2009
Første og sannsynligvis eneste post på denne bloggen
Jeg skrev en kommentar på Noldusbloggen, og så til min begeistring at nicket mitt var linket til ett eller annet. Selvsagt måtte jeg følge linken. Gleden ville ingen ende ta da jeg oppdaget at jeg var logget inn på noe. Blogspot. Jaha. Noe Googleaktig over det der. Vel, det er sløsing å være logget inn på noe gratis uten å utnytte det. Dessuten hadde jeg god tid siden jeg måtte opp kl. 06.30 dagen etter. For en musiker er det mildt sagt helt fjernt. Så jeg la meg ikke, men klikket heller litt her og litt der, og vips, så hadde jeg min egen blogg. Det nettet, det nettet, det er ikke til å tro.
Kallenavnet har jeg åpenlyst og arrogant rappa fra en utgave av bladet "KOnK". Bladet var inspirert av "Mad", ble utgitt 1977-85, og var forløperen til "Pyton". I det nummeret var det en "hjemme hos"-reportasje om Rimgrim Skitkvisthagan. Om hans utrettelige slit for å overleve med familien yvst uppi karrige Rassvassdalen, om hans kone som ble tatt av elven under Den Store Klesvasken i 1898, om hans 18 (?) barn etc. etc. Ja, en monumental og episk skildring av armod, innavl, strev og tresprit, og midt oppi det hele: Ubøyelige Rimgrim, en slags Flåklypa-versjon av Al Bundy.
Det ble forresten utgitt en juleutgave av KOnK i 2008. Ryktene går om at bladet skal gjenoppstå med nye numre "når det trengs", etter initiativ fra MortenM.
Jeg har også brukt nicket på MySpace Music-siden til min store helt og venn, laser-tenor og norgesvenn Den Store Beruso, men det er en annen historie.
Det var vel det hele. Som kjent finnes det ingen problemer i verden pr. i dag, ihvertfall ikke som jeg har hørt om. Neste innlegg kommer om det evt. skulle dukke opp noen. Men det er nok lite sannsynlig at det skjer på denne siden av OL i Tromsø. Tiden frem til da fyller jeg med å stirre uavbrutt på skjermen for (om mulig) å få med meg alle kommentarene. Kommenteringsreglene er enkle: Alle kommentarer blir slettet fortløpende.
Kallenavnet har jeg åpenlyst og arrogant rappa fra en utgave av bladet "KOnK". Bladet var inspirert av "Mad", ble utgitt 1977-85, og var forløperen til "Pyton". I det nummeret var det en "hjemme hos"-reportasje om Rimgrim Skitkvisthagan. Om hans utrettelige slit for å overleve med familien yvst uppi karrige Rassvassdalen, om hans kone som ble tatt av elven under Den Store Klesvasken i 1898, om hans 18 (?) barn etc. etc. Ja, en monumental og episk skildring av armod, innavl, strev og tresprit, og midt oppi det hele: Ubøyelige Rimgrim, en slags Flåklypa-versjon av Al Bundy.
Det ble forresten utgitt en juleutgave av KOnK i 2008. Ryktene går om at bladet skal gjenoppstå med nye numre "når det trengs", etter initiativ fra MortenM.
Jeg har også brukt nicket på MySpace Music-siden til min store helt og venn, laser-tenor og norgesvenn Den Store Beruso, men det er en annen historie.
Det var vel det hele. Som kjent finnes det ingen problemer i verden pr. i dag, ihvertfall ikke som jeg har hørt om. Neste innlegg kommer om det evt. skulle dukke opp noen. Men det er nok lite sannsynlig at det skjer på denne siden av OL i Tromsø. Tiden frem til da fyller jeg med å stirre uavbrutt på skjermen for (om mulig) å få med meg alle kommentarene. Kommenteringsreglene er enkle: Alle kommentarer blir slettet fortløpende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
