Jeg sto opp som vanlig ved 15-tiden i dag. Frisk og uthvilt, men med en kriblende følelse i hele kroppen. Du vet, en murrende, ordløs stemme som prøver å fortelle deg noe, men du aner ikke hva. Vel, en god frokost oppklarer nok mysteriet, tenkte jeg.
Men så feil kan man altså ta: Halvannen Grændis senere var jeg like uklok. Ikke hadde jeg noen avtaler i dag (heller), ikke er det "Allsang med Vidar Lønn-Arnesen" på TV, modellflyparken min befinner seg fremdeles i diverse tretopper rundt omkring i Vestfold, og ikke har den første snøen kommet heller. I det hele tatt: Ikke noe ekstraordinært spennende på gang.
Det er nå den øvede bloggleser vil konstatere med kjennermine: Auau, dette ender med... SHOPPING! Og helt korrekt: Det saliggjørende i en slik tilstand er å oppsøke det største og mest harry kjøpesenteret i mils omkrets og la seg oppsluke av stemningen og kronene som brenner hull i bankkortet.
Slik hadde det seg at jeg fant igjen meg selv midt i hjertet av Farmandstredet. Vel, selvsagt etter å ha planlagt, funnet frem og iført meg dagens outfit, men mer om det i en egen post. Hjertet av dette kjøpesenteret, eller rettere sagt: Hjertet av hele Tønsberg og omegn, er selvsagt Clas Ohlson. Clasern er den reneste psykoterapeuten når dagen ikke helt er hva den burde ha vært.
Shoppingturen forløp som den alltid gjør for min del: Først en forsiktig, diskret runde blant sjokkselgerne ved inngangen. "Er det noe nytt her?". Jeg fastslo raskt at det var det ikke. 16GB-minnepinnene til 249 kroner har vært der ganske lenge nå. Jeg grep åndsfraværende en handlekurv, gikk forbi stativene og inn blant selve hyllene. Straks kjente jeg at stemningen lettet i mitt indre. Jeg stoppet litt i nebbtangavdelingen, lukket øynene, fylte lungene med Clasernluft og tenkte tilfreds: "Jeg er hjemme".
Handlekurven ble sakte men sikkert fylt opp av uunnværligheter. Langsomt og metodisk, nesten hypnotisk gjennomsøkte jeg butikken fra hylle A til K. Men det var først en drøy time senere, ved kassen, at jeg ble klar over hva jeg hadde lagt oppi. Håndklehempene og pedalbøtten kunne jeg strengt tatt vært foruten (jeg har mange av dem fra før). På den annen side hadde da kurven sett tommere ut, og da blir jo hele den terapeutiske effekten ved shopping borte. En smilende, lyshåret kvinne med store bryster ekspederte varene mine og tømte bankkontoen min, og jeg gikk ut derfra som en lykkelig mann.
Så her sitter jeg med to bæreposer fulle av uåpnede saker og ting. Kaffen fra i går er varmet opp igjen for tredje gang, så nå begynner festen!
Edit: På få minutter steg leserskaren til 7 igjen. Og snart kommer min første "Dagens outfit!
Edit 2: To dager etter at dette innlegget ble postet, klikker jeg meg inn på Tønsbergs Blads nettavis. Og hva annet pryder forsiden enn link og bilde til denne shoppebloggposten. Til og med Clas Ohlson er med. Fantastisk!
Edit 3: Nei og nei, målet for linken er fjernet! Hun ble vel ikke fornærmet?
