Nå har jeg ikke skrevet noe her på nesten en måned. Det har åpenbart hjulpet på populariteten. Bloggen har med rakettfart passert 396000 andre norske blogger mht. popularitet, og befinner seg i skrivende stund på 4095. plass (se Bloggurat-linken til venstre).
At bare ca. 1 prosent av norske blogger er registrert på Bloggurat, skal ikke nevnes her. Denne nesten-pallplassen skal feires med pepperkaker og kaffe.
Viser innlegg med etiketten Millionær. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Millionær. Vis alle innlegg
fredag 30. oktober 2009
torsdag 1. oktober 2009
I dag bare MÅTTE jeg shoppe!
Krise! Nede i 4 lesere nå. Jeg iler til med min første shoppebloggpost:
Jeg sto opp som vanlig ved 15-tiden i dag. Frisk og uthvilt, men med en kriblende følelse i hele kroppen. Du vet, en murrende, ordløs stemme som prøver å fortelle deg noe, men du aner ikke hva. Vel, en god frokost oppklarer nok mysteriet, tenkte jeg.
Men så feil kan man altså ta: Halvannen Grændis senere var jeg like uklok. Ikke hadde jeg noen avtaler i dag (heller), ikke er det "Allsang med Vidar Lønn-Arnesen" på TV, modellflyparken min befinner seg fremdeles i diverse tretopper rundt omkring i Vestfold, og ikke har den første snøen kommet heller. I det hele tatt: Ikke noe ekstraordinært spennende på gang.
Det er nå den øvede bloggleser vil konstatere med kjennermine: Auau, dette ender med... SHOPPING! Og helt korrekt: Det saliggjørende i en slik tilstand er å oppsøke det største og mest harry kjøpesenteret i mils omkrets og la seg oppsluke av stemningen og kronene som brenner hull i bankkortet.
Slik hadde det seg at jeg fant igjen meg selv midt i hjertet av Farmandstredet. Vel, selvsagt etter å ha planlagt, funnet frem og iført meg dagens outfit, men mer om det i en egen post. Hjertet av dette kjøpesenteret, eller rettere sagt: Hjertet av hele Tønsberg og omegn, er selvsagt Clas Ohlson. Clasern er den reneste psykoterapeuten når dagen ikke helt er hva den burde ha vært.
Shoppingturen forløp som den alltid gjør for min del: Først en forsiktig, diskret runde blant sjokkselgerne ved inngangen. "Er det noe nytt her?". Jeg fastslo raskt at det var det ikke. 16GB-minnepinnene til 249 kroner har vært der ganske lenge nå. Jeg grep åndsfraværende en handlekurv, gikk forbi stativene og inn blant selve hyllene. Straks kjente jeg at stemningen lettet i mitt indre. Jeg stoppet litt i nebbtangavdelingen, lukket øynene, fylte lungene med Clasernluft og tenkte tilfreds: "Jeg er hjemme".
Langsomt gikk ferden videre. Superlim, lamper, multiverktøy, lommelykter, batterier, fotorammer, DVD-spillere til 299 kroner, åtte sorter festlige telysholdere, kabelsko, råsaftsentrifuger... Og ennå har de ikke fått inn julekolleksjonen. Av og til stoppet jeg opp og bare nøt de bugnende reolene, fylt med all verdens skatter. Jeg tok meg i å prøvesmake en elektrisk potetskreller. En røslig mann med barnevogn sendte meg et anerkjennende blikk, som om han ville si: "Jeg vet...". Antagelig hadde kona parkert ham her mens hun tok pedikyr eller var utro med vekterne. Jeg smilte vennlig tilbake, puttet med påtatt selvfølgelighet to eggkokere i kurven og tuslet videre.
Handlekurven ble sakte men sikkert fylt opp av uunnværligheter. Langsomt og metodisk, nesten hypnotisk gjennomsøkte jeg butikken fra hylle A til K. Men det var først en drøy time senere, ved kassen, at jeg ble klar over hva jeg hadde lagt oppi. Håndklehempene og pedalbøtten kunne jeg strengt tatt vært foruten (jeg har mange av dem fra før). På den annen side hadde da kurven sett tommere ut, og da blir jo hele den terapeutiske effekten ved shopping borte. En smilende, lyshåret kvinne med store bryster ekspederte varene mine og tømte bankkontoen min, og jeg gikk ut derfra som en lykkelig mann.
Så her sitter jeg med to bæreposer fulle av uåpnede saker og ting. Kaffen fra i går er varmet opp igjen for tredje gang, så nå begynner festen!
Edit: På få minutter steg leserskaren til 7 igjen. Og snart kommer min første "Dagens outfit!
Edit 2: To dager etter at dette innlegget ble postet, klikker jeg meg inn på Tønsbergs Blads nettavis. Og hva annet pryder forsiden enn link og bilde til denne shoppebloggposten. Til og med Clas Ohlson er med. Fantastisk!
Edit 3: Nei og nei, målet for linken er fjernet! Hun ble vel ikke fornærmet?
Jeg sto opp som vanlig ved 15-tiden i dag. Frisk og uthvilt, men med en kriblende følelse i hele kroppen. Du vet, en murrende, ordløs stemme som prøver å fortelle deg noe, men du aner ikke hva. Vel, en god frokost oppklarer nok mysteriet, tenkte jeg.
Men så feil kan man altså ta: Halvannen Grændis senere var jeg like uklok. Ikke hadde jeg noen avtaler i dag (heller), ikke er det "Allsang med Vidar Lønn-Arnesen" på TV, modellflyparken min befinner seg fremdeles i diverse tretopper rundt omkring i Vestfold, og ikke har den første snøen kommet heller. I det hele tatt: Ikke noe ekstraordinært spennende på gang.
Det er nå den øvede bloggleser vil konstatere med kjennermine: Auau, dette ender med... SHOPPING! Og helt korrekt: Det saliggjørende i en slik tilstand er å oppsøke det største og mest harry kjøpesenteret i mils omkrets og la seg oppsluke av stemningen og kronene som brenner hull i bankkortet.
Slik hadde det seg at jeg fant igjen meg selv midt i hjertet av Farmandstredet. Vel, selvsagt etter å ha planlagt, funnet frem og iført meg dagens outfit, men mer om det i en egen post. Hjertet av dette kjøpesenteret, eller rettere sagt: Hjertet av hele Tønsberg og omegn, er selvsagt Clas Ohlson. Clasern er den reneste psykoterapeuten når dagen ikke helt er hva den burde ha vært.
Shoppingturen forløp som den alltid gjør for min del: Først en forsiktig, diskret runde blant sjokkselgerne ved inngangen. "Er det noe nytt her?". Jeg fastslo raskt at det var det ikke. 16GB-minnepinnene til 249 kroner har vært der ganske lenge nå. Jeg grep åndsfraværende en handlekurv, gikk forbi stativene og inn blant selve hyllene. Straks kjente jeg at stemningen lettet i mitt indre. Jeg stoppet litt i nebbtangavdelingen, lukket øynene, fylte lungene med Clasernluft og tenkte tilfreds: "Jeg er hjemme".
Handlekurven ble sakte men sikkert fylt opp av uunnværligheter. Langsomt og metodisk, nesten hypnotisk gjennomsøkte jeg butikken fra hylle A til K. Men det var først en drøy time senere, ved kassen, at jeg ble klar over hva jeg hadde lagt oppi. Håndklehempene og pedalbøtten kunne jeg strengt tatt vært foruten (jeg har mange av dem fra før). På den annen side hadde da kurven sett tommere ut, og da blir jo hele den terapeutiske effekten ved shopping borte. En smilende, lyshåret kvinne med store bryster ekspederte varene mine og tømte bankkontoen min, og jeg gikk ut derfra som en lykkelig mann.
Så her sitter jeg med to bæreposer fulle av uåpnede saker og ting. Kaffen fra i går er varmet opp igjen for tredje gang, så nå begynner festen!
Edit: På få minutter steg leserskaren til 7 igjen. Og snart kommer min første "Dagens outfit!
Edit 2: To dager etter at dette innlegget ble postet, klikker jeg meg inn på Tønsbergs Blads nettavis. Og hva annet pryder forsiden enn link og bilde til denne shoppebloggposten. Til og med Clas Ohlson er med. Fantastisk!
Edit 3: Nei og nei, målet for linken er fjernet! Hun ble vel ikke fornærmet?
onsdag 16. september 2009
Kjell Øyvindhz - en bauta innen norsk samtidsmusikk!
De fleste vil antagelig definere musikalsk kvalitet ut fra eget ståsted, eller populært kalt "smak og behag". Noen liker opera, men hater operetter, kantater og oratorier. Andre elsker polka, men blir bare forbanna av wienervalser. Vel, det siste kan være forståelig nok, ut fra nedenstående (dessverre svært vanlige) eksempel på ordveksling fra en hvilken som helst dansefest på bøgda:
"Hei, kan dere være så snille å spille en vals?"
"Seff, gammern. Wiener eller grill?"
"Eh... Wiener..?"
"Det har vi ikke"
"N-neivel. Det derre andre, da..?"
"Beklager, vi har stengt".
(..og bandet dundrer i vei med en bråkete discolåt, akkompagnert av rå, skadefro latter. Det er her jeg tar meg i å undres på om det egentlig finnes noe lavmål mht. folkeskikk).
Men tilbake til temaet: Musikalsk kvalitet er altså ofte svært vanskelig å definere objektivt. Riktignok finnes det muligheter: En metode jeg ofte benytter meg av, er å ringe Komponistforeningen og synge musikkstykket jeg vil ha vurdert for sentralborddamen. Da får jeg et raskt og meget presist svar innen få takter er unnagjort. Opplysningen 1881 har faktisk også en tilsvarende tjeneste (og de er langt høfligere). Men dette blir fort dyrt. Ønsker man å få vite om Beethovens niende er bra eller dårlig, snakker vi om timer i telefonen.
Nå er det under utvikling en nett-tjeneste hvor man kan sende inn sin favorittmusikk som mp3-filer og få en maskinell og objektiv vurdering om musikken holder god kvalitet. Det blir sannsynligvis en betaltjeneste, men da får man til gjengjeld utfyllende og begrunnede svar, som "Dritbra!", "Gjesp", ":(((", "Rævva", "Takk for Deres interesse. Kjøp Pro-versjonen for å få vår vurdering. Kun NOK1000/mnd.!", "Drekki, ell?" o.l. Denne tjenesten hilser jeg velkommen!
Men så var det det sensasjonelle unntaket, da: KJELL ØYVINDHZ, "BANDET FOR FOLK FLEST!"
Endelig har fagfolk og vanlige lyttere fra alle mulige ståsteder kunnet enes om ETT band som står for Kvalitet! Mengder av fanbrev velter inn fra nær og fjern, til nær sagt flere av døgnets tider. Noen eksempler:
"Hei, Kjell. Jeg har blitt ertet i årevis fordi jeg holder med Frp. Alle var slemme, og Lars var slemmest. Hele livet var bare trist, helt til jeg hørte "Låt mej stanna kvar innom dej" på Daftø Camping i sommer. Nå smiler verden, og Lars har blitt snill. Tusen takk!
- Josef Ølgelig
"eid azz!!! dere er super flinke, kjell er drit kjekk å har drit drage på alle bra damer, kul eid drit fet lyd i bass tromene, hvor mye skule jeg få for og skrive dette sa du?".
- ikke i familie me kjel
Ikke bare fans, men de største kapasiteter innen norsk musikkliv lar begeistringen få fritt utløp. Jazzlegenden Arne Olsen skrev i sin blogg tidligere i år: "Jeg har hørt både Steve Jensens, Kent Gjermunds og Knut-Roger Jonatan Påls, og har sett bilder av Operaen på internett, men dette....!". Eller, som en gråtende kulturminister uttrykte det under overrekkelsen av prisen for "Århundrets mirakel i hele universet og vel så det" ved årets Spellemannpris: "Herrejesus!".
Og her, jeg gjentar her, kan du selv lytte til Kjell Øyvindhz' formidable kunst. Bandet fosser fram på MySpace, og har nesten like mange lyttere der som jeg har lesere på denne bloggen. Hold godt rundt noen eller noe du er glad i ("Ei hand å holde'n i", som Jørn Hoel sang), og sørg for å ha nok papirlommetørklær tilgjengelig.
Lykke til!
"Hei, kan dere være så snille å spille en vals?"
"Seff, gammern. Wiener eller grill?"
"Eh... Wiener..?"
"Det har vi ikke"
"N-neivel. Det derre andre, da..?"
"Beklager, vi har stengt".
(..og bandet dundrer i vei med en bråkete discolåt, akkompagnert av rå, skadefro latter. Det er her jeg tar meg i å undres på om det egentlig finnes noe lavmål mht. folkeskikk).
Men tilbake til temaet: Musikalsk kvalitet er altså ofte svært vanskelig å definere objektivt. Riktignok finnes det muligheter: En metode jeg ofte benytter meg av, er å ringe Komponistforeningen og synge musikkstykket jeg vil ha vurdert for sentralborddamen. Da får jeg et raskt og meget presist svar innen få takter er unnagjort. Opplysningen 1881 har faktisk også en tilsvarende tjeneste (og de er langt høfligere). Men dette blir fort dyrt. Ønsker man å få vite om Beethovens niende er bra eller dårlig, snakker vi om timer i telefonen.
Nå er det under utvikling en nett-tjeneste hvor man kan sende inn sin favorittmusikk som mp3-filer og få en maskinell og objektiv vurdering om musikken holder god kvalitet. Det blir sannsynligvis en betaltjeneste, men da får man til gjengjeld utfyllende og begrunnede svar, som "Dritbra!", "Gjesp", ":(((", "Rævva", "Takk for Deres interesse. Kjøp Pro-versjonen for å få vår vurdering. Kun NOK1000/mnd.!", "Drekki, ell?" o.l. Denne tjenesten hilser jeg velkommen!
Men så var det det sensasjonelle unntaket, da: KJELL ØYVINDHZ, "BANDET FOR FOLK FLEST!"
Endelig har fagfolk og vanlige lyttere fra alle mulige ståsteder kunnet enes om ETT band som står for Kvalitet! Mengder av fanbrev velter inn fra nær og fjern, til nær sagt flere av døgnets tider. Noen eksempler:
"Hei, Kjell. Jeg har blitt ertet i årevis fordi jeg holder med Frp. Alle var slemme, og Lars var slemmest. Hele livet var bare trist, helt til jeg hørte "Låt mej stanna kvar innom dej" på Daftø Camping i sommer. Nå smiler verden, og Lars har blitt snill. Tusen takk!
- Josef Ølgelig
"eid azz!!! dere er super flinke, kjell er drit kjekk å har drit drage på alle bra damer, kul eid drit fet lyd i bass tromene, hvor mye skule jeg få for og skrive dette sa du?".
- ikke i familie me kjel
Ikke bare fans, men de største kapasiteter innen norsk musikkliv lar begeistringen få fritt utløp. Jazzlegenden Arne Olsen skrev i sin blogg tidligere i år: "Jeg har hørt både Steve Jensens, Kent Gjermunds og Knut-Roger Jonatan Påls, og har sett bilder av Operaen på internett, men dette....!". Eller, som en gråtende kulturminister uttrykte det under overrekkelsen av prisen for "Århundrets mirakel i hele universet og vel så det" ved årets Spellemannpris: "Herrejesus!".Og her, jeg gjentar her, kan du selv lytte til Kjell Øyvindhz' formidable kunst. Bandet fosser fram på MySpace, og har nesten like mange lyttere der som jeg har lesere på denne bloggen. Hold godt rundt noen eller noe du er glad i ("Ei hand å holde'n i", som Jørn Hoel sang), og sørg for å ha nok papirlommetørklær tilgjengelig.
Lykke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
